Innkjøp og anskaffelser

På denne siden får du svar på ofte stilte spørsmål om innkjøp og anskaffelser generelt.

Hvor mye bruker det offentlige i Norge på anskaffelser årlig på kjøp av varer og tjenester?

Mer enn 480 milliarder kroner.

Hvem er omfattet av regelverket i Norge?

Stat, fylkeskommuner, kommuner, offentlige rettslige organer og innkjøpssentraler.

Finnes det en egen forskrift for forsyningssektorene?

Ja, det finnes en egen forskrift for forsyningssektorene.

Hva skal forskriften sikre?

Forskriftens mål er å sikre et valg av leverandører gjennom likebehandling og mest effektiv ressursbruk.

Hva er de mest sentrale unntakene i forskriften?

De mest sentrale unntakene i forskriften er:

  • Særskilte sikkerhetstiltak og visse forsvarsanskaffelser.
  • Kontrakter om erverv eller leie av fast eiendom (unntas kun leie av eksisterende bygninger).
  • Enkelte finansielle- og forsikringstjenester.

Har forsvaret egne regler?

Forsvaret har egne anskaffelsesregler for de forsvarsanskaffelsene som er unntatt forskriften.

Hva er eksempler på unntak som gjelder finansielle tjenester?

  • Obligasjonsbaserte lån.
  • Rådgiving vedrørende salg av aksjer.
  • Børsmeglervirksomhet og annen meglervirksomhet.
  • Avtaler om emisjon av verdipapirer.
  • Avtaler om handel med og overførsel av verdipapirer.
  • Handel med investeringsforeningsbeviser og lignende.

Hva er en tjenestekonsesjon?

En tjenestekonsesjon tilsvarer en tjenestekontrakt, hvor vedlaget for tjenesten som skal utføres enten utelukkende består av retten til å utnytte tjenesten, eller en slik rett sammen med betaling.

Er tjenestekonsesjon unntatt fra anskaffelsesregelverket?

I utgangspunktet er tjenestekonsesjonen unntatt fra anskaffelsesregelverket. Men EØS-avtalens alminnelige prinsipper om fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer gjelder.

Hva er de 3 ulike kontraktstypene som er omtalt I forskriftene?

  • Varekontrakt ( § 4-1 b:).
  • Bygg- og anleggskontrakt (§ 4-1 c:).
  • Tjenestekontrakt.

Hva er Rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger?

Rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger er ordninger hvor oppdragsgiver inngår en avtale (uten at alle vilkårene for de endelige kontraktene trenger å være regulert) med en eller flere leverandører for en bestemt periode, eller lar leverandører bli tatt opp i en innkjøpsordning for en bestemt periode.

Bli tryggere i anbudskonkurranser med våre grundige men lettleste gjennomganger av relevante temaer.

Hva er felles for rammeavtaler og dynamisk innkjøpsordning?

Felles er at oppdragsgiver bruker ordningen som grunnlag for å inngå konkrete kontrakter i løpet av ordningens varighet. En hovedregel tilsier at varigheten ikke skal overstige 4 år.

Les mer om rammeavtaler og dynamisk innkjøpsordning her

Hva er de grunnleggende prinsippene for alle anskaffelser?

  • Krav til konkurranse.
  • God forretningsskikk.
  • Forholdsmessighet.
  • Likebehandling av leverandører.
  • Forutberegnelighet.
  • Gjennomsiktighet.
  • Etterprøvbarhet.
  • Ikke-diskrimineringsprinsippet.

Hva menes med forholdsmessighetsprinsippet?

Forholdsmessighetsprinsippet tilsier at kravet til hvordan konkurransen skal gjennomføres, og antall aktører som skal være med i konkurransen, øker med anskaffelsens verdi og betydning.

Når kan de ulike anskaffelsesprosedyrene benyttes?

Forskriften del 1

Ved anskaffelser :

1) Under 500 000 kr.
2) Mellom 500 000 kr og EØS-terskelverdiene.
3) Uprioriterte tjenester (uavhengig av verdi). Oppdragsgiver kan velge mellom følgende prosedyrer dersom vilkårene i § 2-1 annet ledd er oppfylt:

  • Fremgangsmåten etter forskriftens del I
  • Åpen anbudskonkurranse 
  • Begrenset anbudskonkurranse
  • Konkurranse med forhandling

Forskriften del 2     

For anskaffelser under EØS-terskelverdiene (unntaksvis kan forskriftens del I følges dersom vilkårene i § 2-1 annet ledd er oppfylt) og uprioriterte tjenester (uavhengig av verdi) (unntaksvis kan forskriftens del I følges dersom vilkårene i § 2-1 annet ledd er oppfylt) kan oppdragsgiver velge mellom:

  • Åpen anbudskonkurranse.
  • Begrenset anbudskonkurranse.
  • Konkurranse med forhandling.

Forskriften del 3

For anskaffelser over EØS-terskelverdiene kan oppdragsgiver velge mellom:

  • Åpen anbudskonkurranse.
  • Begrenset anbudskonkurranse.
  • Konkurransepreget dialog dersom vilkårene § 14-2 er oppfylt.
  • Konkurranse med forhandling med forutgående kunngjøring dersom vilkårene i § 14-3 er oppfylt.
  • Konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring dersom vilkårene i § 14-4 er oppfylt.

Må en gjennom hele anbudsprosessen benytte samme konkurranseform som først er valgt?

Ja man må følge konkurranseformen som først valg gjennom hele anbudsprosessen, ellers må anbudskonkurransen avlyses før det evtentuelt opprettes en ny anbudskonkurranse.

Hvilken konkurranseformer skal man som hovedregel velge ved anskaffelser mellom 500 000 og EØS-terskelverdiene og uprioriterte tjenester uavhengig av verdi skal følge del II?

Man kan da velge mellom*:

  • Åpen anbudskonkurranse.
  • Begrenset anbudskonkurranse.
  • Konkurranse med forhandling.

*Her finnes også unntak.

Hvilken konkurranseform skal man som hovedregel velge ved anskaffelser over EØS-verdi?

I henhold til forskriftens del III skal det benyttes:

  • åpen anbudskonkurranse.
  • begrenset anbudskonkurranse.

 

Kun i unntakstilfeller kan det benyttes konkurranse med forhandling og konkurransepreget dialog.

Hva er universell utforming?

Universell utforming defineres som: Utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Definisjonen omfatter alle typer anskaffelser. Hensikten med universell utforming av å forenkle livet for alle mennesker ved å sikre at produkter, kommunikasjonsmidler, bygde omgivelser etc. blir med anvendelig for flere mennesker, med små eller ingen ekstra kostnad. For eksempel: Nettsider som kan leses av alle.

Hvor mange deler er forskriften delt inn i som regulerer forskjellige typer anskaffelser?

Forskriften har 4 ulike inndelinger.

Hva er hovedtrekkene til de 4 inndelingene i forskriften

Del 1:
Gjelder alle anskaffelser uavhengig av anskaffelsens verdi. Oppdragsgiveren kan velge følge kun del 1 hvis anskaffelsens verdi er på kr 500 000,- (nasjonal terskelverdi) eller mindre, eller hvis noen av unntaksbestemmelsene er oppfylt.

Del 1 og 2:
Gjelder for anskaffelser mellom kr 500 000,- og EØS terskelverdiene. Uprioriterte tjenester reguleres også av del 1 og 2. uavhengig av anskaffelsesverdi. Kontrakter om telefon-, teleks-, mobilradio, - og personsøkings, og satellitt-tjenester skal følge del 1 og 2, uavhengig av anskaffelsens verdi.

Del 1 og 3:
Gjelder for anskaffelser over EØS-terskelverdier.

Del 1 og 4:
Regulerer plan- og designkonsesjoner. Oppdragsgiver kan velge å følge del 1 og 4 for bygg- og anleggskontrakter for sosiale formål, som et alternativ til å følge del 2 eller 3 i forskriften.

Mercell Norge AS

Del av Mercell-gruppen, en av Europas ledende leverandører av elektroniske anbudsverktøy og informasjon mellom innkjøpere og leverandører i det profesjonelle markedet.

Kontakt oss

Klikk her for å gå til support

+47 21 01 88 00