Isbrytingen oppnår størst effekt ved en kombinasjon av bryting og bølging. Isbryteren må uten vansker kunne bryte is av ca. 20 cm tykkelse og dessuten kunne lage store hekkbølger. Oppkutting av is som er under dannelse er den mest effektive forholdsregel mot omfattende islegging. Isbryting og bølging må skje når strøm og/eller vind kan føre den oppkuttede isen ut av fjorden til åpent farvann. Under oppkuttingen bør isflakene kuttes så små som mulig. Store, tykke isflak kan gjøre skade på andre fartøyer, kaier o.a. Bryting og bølging må skje så nær land som det er mulig og nødvendig for at det skal danne seg minst mulig is brem i strandsonen.