1. Generelt om oppdragetTrondheim kommune, heretter kalt oppdragsgiver, innbyr til åpen anbudskonkurranse i forbindelse med inngåelse av avtale på “Varmekartlegging og sårbarhet for hetebølger i Trondheim”. Konkurransen kunngjøres i DOFFIN, se
www.doffin.no, gjennom oppdragsgiverens konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) Mercell.
2. BakgrunnTemperaturen i Norge har økt og vil fortsette å øke som følge av klimaendringene. Som følge av den generelle temperaturøkningen vil vi oftere oppleve perioder med ekstrem varme, såkalte “hetebølger”. En “norsk hetebølge” er definert som fem eller flere sammenhengende dager der maksimumtemperaturen er 27 grader eller høyere.
Globalt har antallet hetebølger for perioden 2013-2022 økt med 94% sammenlignet med perioden 1986-2005. Også i Norge er det observert en markant økning i antallet hetebølger, samt en geografisk spredning av fenomenet, hvor hetebølger nå oppstår i områder hvor det tidligere har vært uvanlig.
Urbane strøk er særlig utsatt for ekstrem varme på grunn av at bygningsmasse og harde overflater, som asfalt, både lagrer og reflekterer varme i nærområdet, noe som bidrar til å forsterke oppvarmingen. Forbrenning og varmetap fra trafikk og industri bidrar også til å øke temperaturen. Dette kalles “varmeøy-effekten”.
Trær og annen vegetasjon spiller en viktig rolle for å regulere temperaturen lokalt. Grønne tak kan gi opp til 25 grader lavere temperatur på taket sammenlignet med konvensjonell takpapp. Tilsvarende kan gaterom og parker med vegetasjon gi en lokal temperatursenkning på inntil 10 grader. Med økende varmeproblematikk i urbane miljøer, blir grønnstruktur et viktig verktøy i arealplanlegginga for å redusere de negative effektene.
Ekstrem varme bidrar til økt dødelighet og flere negative helsekonsekvenser. I perioden 2000-2019 ble det registrert 20 000 ekstra dødsfall per år, som følge av ekstrem varme i Europa. Hetebølger sammenfaller ofte med økt luftforurensing, noe som øker dødeligheten som følge av kardiovaskulære og respiratoriske sykdommer. I tillegg kan varmen gi dehydrering, heteslag, hodepine, dårlig søvn og redusert allmennstilstand. I Norge ble det påvist økt dødelighet under hetebølgen i 2025 , mens både Sverige og Finland registrerte økt dødelighet i forbindelse med hetebølgen i 2018.
Noen befolkningsgrupper er særlig sårbare for ekstrem varme, f.eks. eldre, små barn og personer med underliggende sykdommer. I tillegg har lavinntektsgrupper, minoriteter, og leietakere som bor i gamle bygg lavere tilpasningsevne ved en hetebølge.
Mange land og lokale myndigheter i Europa har utarbeidet rutiner og tiltaksplaner for å redusere de negative effektene av hetebølger. Forskning på tidligere hetebølger tyder på at byer, som har innført tilpasningstiltak og handlingsplaner for ekstrem varme, reduserer sammenhengen mellom hetebølger og negative helseeffekter. Det kan derfor antas at tilpasningstiltak er en effektiv måte for å redusere de negative konsekvensene. I Danmark oppgir en tredjedel av alle kommunene at de jobber med tilpasning til hetebølger, og i Sverige har over 80% av kommunene utarbeidet beredskapsplaner for høye temperaturer for sårbare grupper. I Norge har konsekvenser av hetebølger i liten grad blitt inkludert og håndtert i planverk og handlingsplaner, verken på nasjonalt, regionalt eller kommunalt nivå.